21. mai 2012

Fars hjemmekontor... eller var det mors sykrok?

Jeg har ofte latt meg underholde av de tilsynelatende handlingslammede parene i "Sinnasnekkeren" på TV. For en som elsker å få ting gjort og heller ikke er redd for å dra på seg arbeidsbukser, er det utrolig fascinerende med mennesker som har hatt et kjøkken stående flatpakket i ti år uten å få seg til å montere det!

For meg er situasjonen stikk motsatt: jeg kan godt finne på å sette inn glass og tallerkener før min stakkars mann har rukket å sette fast siste skrue i de nye kjøkkenskapene.

Men, etter snart et år med oppussing i hjemmet har jeg faktisk begynt å få en viss sympati med deltakerne i "Sinnasnekkeren". 11 tonn betong og grus har blitt pigget opp og skuffet ut. Støv har virvlet rundt i huset og funnet gjemmesteder i hver minste lille krok. Sånt kan gå på motet løs selv for den ivrigste oppussingssjel.

Gleden, på den andre siden, er stor nå som prosjektet nærmer seg slutten. Det min mann trodde skulle bli hjemmekontor begynner nemlig å likne en ganske så perfekt systue til mor!
Med stoffene sirlig brettet og god plass til symaskiner, trådsneller og oppskrifter er det bare å sette i gang å sy. Hvem bryr seg vel om at naborommet mangler vegger og gulv en stund til?


For å få god plass til både data- og symaskiner, laget vi arbeidsbordet selv. Føttene er fra IKEA, bordplaten er satt sammen av gulvplanker fra et restaureringsprosjekt og beiset med fargen "drivved" fra Jotun. Den arvede settekassen ble malt sjokkrosa for å veie opp mot mannens sorte, elektroniske duppeditter!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar