31. mai 2012

80-talls minner med gjennomsiktige korpsbukser i hvit krimplin


Jeg er vokst opp med korpsmusikk; fra starten av barneskolen til voksen alder har jeg gått i takt og utakt på første rad bak jentene i drilltroppen; de med stilige cowboy-støvler og veldig korte skjørt.

I motsetning til de populære jentene i drillen, ble musikantene som regel dyttet inn i en alt for stor eller for trang uniform med bukser av ymse slag. Jeg har vist meg offentlig i alt fra cowboyhatt i plast  (i USA, selvsagt), grønn ullhatt med halveis matchende dressjakke til åletrange, hvite terylenbukser i guttefasong. Sistnevnte var en pine for ei jente på 14: buksene var nemlig uhorvelig gjennomsiktige! Var man så uheldig å bomme på undertøysvalget en tidlig morgen på 1.mai, kunne man regne med at ryktene raskt spredde seg bakover i rekkene...


En gang på slutten av 80-tallet var vi på korpsfestival i Kristiansand med tilhørende besøk i Dyreparken. Et klokt (voksent) hode mente at det på tross av intens sol var best at vi beholdt uniformene på, slik at vi lett kunne identifiseres på vår vei rundt i parken.

La dette være klart: jeg har ikke ett eneste minne fra verken dyreparken eller Kardemomme by. Alle de gode minnene er fortrengt av den klamme, kløende følelsen av hvite, trange krimplinbukser på en het sommerdag...

Snart tar vi med barna våre til dyreparken og med i kofferten følger opptil flere par lette, luftige og komfortable bukser. Denne gangen skal jeg ha med gode minner om dyr og folk tilbake!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar