22. oktober 2012

I min lille nettbutikk

I min lille nettbutikk finner du nå nye, små kokkelimonke barneklær. Luene og pannebåndene har blitt godt tatt i mot, og her er er noen nye som nå har funnet veien til nettbutikken:

Baggy lue til kule jenter.
... og til gode gutter


Skjerf/smekke med trykknapp. Str 0-3 år.
Scarf/smekke med trykknapp. Str 0-3 år. 

Scarf/smekke. Str 0-3 år.

18. september 2012

Luer og pannebånd til vindfulle dager





I går oppdaget jeg at sommervarer og engangsgriller var blitt erstattet med tennbriketter og lightere i min faste dagligvare butikk. Tidligere på morgenen hadde barna hatt stor moro med å gjennoppdage den "mystiske" frostrøyken på vei til barnehagen.

Med høsten i anmarsj har jeg sydd luer og pannebånd til små, søte ører!
Perfekte til vindfulle høstdager!
















Titt gjerne innom min lille nettbutikk med kokkelimonke barneklær; der selger jeg blant annet  luer og pannebånd!

12. september 2012

Små plagg til to prinsesser

Å få barn er ingen selvfølge. Jeg blir like rørt hver gang venner og kjente melder om en nyfødt liten baby. En venninne fikk nylig jente nummer to- og da var det bare å sette seg til symaskinen for å sy gaver til både den nyfødte og den lille storesøsteren.

Matchende klær er nå overlevert: skjørt til storesøster og forklekjole til lillesøster!

24. august 2012

Bil- med et kvinnelig perspektiv

S-maxen på tur over fjellet. Sauer foran, bil bak ;-)


Her på bloggen min deler jeg tips og råd til barneutstyr. Bil er et viktig utstyr å ha i tankene når to skal bli til tre; tenk sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet.  La dette være sagt: her kommer jeg ikke inn på den brennhete debatten om for- eller bakovervendte barneseter!  Istedet er dette et blogginnlegg om en familiebil- sett fra en kvinne sin side!


Mannen min pleier å si at kvinner velger bil etter fargen. Jeg hadde faktisk nærmest mareritt om at vi fikk levert vår nye bil i "b*#"brunt. Det viste det seg imidlertid at min mann hadde hatt angst for det samme. Altså, begge parter syntes innerst inne at fargen er viktig. Case closed.

Jeg e'kke så opptatt av hva som befinner seg under panseret. Det viktigste er å vite om bilen liker bensin eller diesel. Jeg har nemlig hørt at det er skikkelig flaut (og dyrt) å skjenke den feil.

Automatgir er praktisk: en ting mindre å tenke på når ungene i baksetet skriker etter boller, har mista sutten etc. Mannen min var så opptatt av om fargen var rett at det tok sin tid før han oppdaget at vår nye bil ved en feil ble levert med manuelt gir. Selger'n fikk en skikkelig dårlig dag på jobben, vi måtte vente ytterligere to måneder på nok en ny bil.

I livet før barn hadde vi en sprek og sportslig bil. Veien til familiebil var derfor litt tung for alfahannen. Som trøst har han fått lov kompensere med ekstrautstyr til våre s-max'er. Den første fikk blant annet 20" dekk. La meg forklare: "fete" felger, lite gummi. Dermed våknet de to småttisene baki ved hver eneste lille dump i veien. Den nye har 18" og justerbar fjæring i understellet. Nå sover ungene plutselig som steiner på tur.

Plassen i Ford s-max er hver eneste hønemor sin drøm: du får med deg ALT! Vi har reist på påsketur med reisesenger, bagger, simo-vogn og på toppen: en PULK i bagasjerrommet (riktignok en nordic cab, men dog). Alle setene kan legges ned, noe som viste seg å være veldig praktisk den gangen vi skulle ha med oss et flatpakket dusjkabinett på to meter!

Bilen har en haug med geniale løsninger; med blåtann kopler telefonen seg rett til stereo'en og du kan styre alt fra kontaktlisten til spotify via displayet i bilen og knapper på rattet. Et ekstra innvendig speil gjør det lett å se om søskene i baksetet river hverandre i håret uten å måtte snu seg. En av mine favorittdetaljer er de praktiske rullgardinene med solskjerming i dørene bak!

Har du en stor barneflokk, er det greit å vite at du fint får plass til tre barneseter ved siden av hverandre, og at 2012 modellen har isofix-fester også i det midterste setet.

Når du skal på hyttetur med venninnegjengen bygger du s-max'en om til syv-seter på ett kjapt minutt. Det er så enkelt at selv mor kan klare det! På bordene i seteryggene kan du sette frem vin, chips og så er det bare å legge ut på jentetur. Før du vet ordet av det er dere tilbake til russetidens glade dager!

Kjør trygt!














Link til test av ford s-max finner du her.

31. juli 2012

Stikkelsbær og smårutete pysjer = sommer



I dag fikk jeg øye på en reportasje i Bonytt som brakte minnene tilbake til mine barndoms somre. Hagen til feriestedet der min mormor, mor og jeg har tråkket barføtt rundt i tre generasjoner ble presentert med ord og bilder av dagens eier. Den store hagen, som allerede i mine minner var som paradis, fremstår nå som rene oasen!

Jeg er spent på om dagens eier har beholdt stikkelsbærbuskene vi hadde da jeg vokste opp! Stikkelsbær er liksom et symbol på sommer og gamle minner! Vi har to stikkelsbærbusker i vår egen hage, busker mannen min hver vår vil fjerne; ikke spiser vi bærene og de stikker som fy! Men ingen skal få fjerne mine stikkelsbær; jeg skal fortsette å smake på dem lenge før de er modne, stikke meg når jeg luker rundt dem- og la dem minne meg om barndommens herlige somre på landet.

Stikkelsbær er for meg et symbol på somre og minner. Jeg har sydd gammeldagse pysjer til barne i smårutete stoff, helt perfekte å krype inn i på en varm sommerkveld.

22. juli 2012

Syglede!

Da jeg var liten lånte jeg ofte symaskinen til mamma. Med den sydde jeg dekken og bitte små salunderlag til Barbie hestene mine. En gang på ungdomskolen kvalte i midlertid en håndarbeidslærer sitt krav om møysommelig tråkling all sygleden min. Det skulle ta mange år og to barn før jeg igjen fant gleden med å sy.


Når jeg nå setter meg ned ved symaskinen etter barna er lagt og huset er stille, så koser jeg meg rett og slett skikkelig. Jeg har sydd meg i finger'n, brent meg gjentatte ganger på strykejernet og sydd ei halv bukse "feil vei". Sånne små uhell preller imidlertid lett av når det kommer en tekstmelding om at ei lita jente elsker skjørtet jeg har sydd så mye at hun sover med det på om natten!!!

Her er noen av mine små prosjekter;


Whopsie-daisies. Superenkelt å sy, dette klarer de fleste!!

Denne herlige lille singlet'en er allerede en favoritt, myk og romslig-
og ei gul knapp som skinner om kapp med soltrålen som har den på!Stoff og mønster: stoff og stil.







Er det ikke rart hvor opptatt gutter kan være av biler og fly? Disse to genserene er mye brukt av minstemann. På tross av gjentatte runder i vaskemaskinen med flekkfjerning etter pastamåltider og mageplask i sandkassa, holder de seg rimelig
godt :-) Matchende pannebånd er en selvfølge.Stoffene er fra stoff og stil og stof 2000.
 
Med disse t-skjortene er det ikke noe problem å kjapt identifisere barna mine ved henting i barnehagen! Stoffet er fra enstorrull.no. Til høsten skal jeg helt klart sy både luer og pannebånd av froske-stoffet.


Noen ganger har man lyst til å sy noe som blir ferdig på null-komma-svisj.
Her har jeg rotet frem uglestoff i babycord og sydd en ultrakomfortabel berberbukse til Nora.

16. juni 2012

Prikk lik!





Jeg vokste opp med eventyrlige sommerdager på familiens landsted i Oslofjorden. Jeg kan fortsatt kjenne lukten av jordslag i hammockens plasttrukne puter etter en lang vinters oppbevaring under trappen. Jeg har også herlige minner fra "ferievennene". Vennene man kun traff i skolens ferier og en helg i blant;  aldri lenge nok til å krangle eller bli uvenner.

Vi har to herlige nieser som er ferievenner. Selv om de i perioder har bodd i vidt forskjellige land, er de like gode venner når de treffes. I kveld har jeg kost med meg barndommens minner og sydd skjørt til jentene. Prikk like snurreskjørt - slik at når de snart skilles av nok et verdenshav,  kan ta på seg skjørtene og tenke på hverandre!

31. mai 2012

80-talls minner med gjennomsiktige korpsbukser i hvit krimplin


Jeg er vokst opp med korpsmusikk; fra starten av barneskolen til voksen alder har jeg gått i takt og utakt på første rad bak jentene i drilltroppen; de med stilige cowboy-støvler og veldig korte skjørt.

I motsetning til de populære jentene i drillen, ble musikantene som regel dyttet inn i en alt for stor eller for trang uniform med bukser av ymse slag. Jeg har vist meg offentlig i alt fra cowboyhatt i plast  (i USA, selvsagt), grønn ullhatt med halveis matchende dressjakke til åletrange, hvite terylenbukser i guttefasong. Sistnevnte var en pine for ei jente på 14: buksene var nemlig uhorvelig gjennomsiktige! Var man så uheldig å bomme på undertøysvalget en tidlig morgen på 1.mai, kunne man regne med at ryktene raskt spredde seg bakover i rekkene...


En gang på slutten av 80-tallet var vi på korpsfestival i Kristiansand med tilhørende besøk i Dyreparken. Et klokt (voksent) hode mente at det på tross av intens sol var best at vi beholdt uniformene på, slik at vi lett kunne identifiseres på vår vei rundt i parken.

La dette være klart: jeg har ikke ett eneste minne fra verken dyreparken eller Kardemomme by. Alle de gode minnene er fortrengt av den klamme, kløende følelsen av hvite, trange krimplinbukser på en het sommerdag...

Snart tar vi med barna våre til dyreparken og med i kofferten følger opptil flere par lette, luftige og komfortable bukser. Denne gangen skal jeg ha med gode minner om dyr og folk tilbake!

28. mai 2012

På en liten snurr- herlige skjørt til små prinsesser!



Jeg er helt hekta på å sy herlige snurre-skjørt om dagen. Like moro som jeg syntes det er å sy dem, syntes datteren min det er å snurre rundt med skjørtene på!

Freshe ugleskjørt i rosa, lilla og oransje. Nydelige små skjørt med epler og pærer. Uansett farge og stil er de herlige å ha på - og inviterer som regel til en dans eller to på stuegulvet!




Likte du snurreskjørtene? Jeg syr på bestilling når jeg har tid og lyst. Ta kontakt dersom du har ei lita prinsesse som elsker å snurre!

21. mai 2012

Fars hjemmekontor... eller var det mors sykrok?

Jeg har ofte latt meg underholde av de tilsynelatende handlingslammede parene i "Sinnasnekkeren" på TV. For en som elsker å få ting gjort og heller ikke er redd for å dra på seg arbeidsbukser, er det utrolig fascinerende med mennesker som har hatt et kjøkken stående flatpakket i ti år uten å få seg til å montere det!

For meg er situasjonen stikk motsatt: jeg kan godt finne på å sette inn glass og tallerkener før min stakkars mann har rukket å sette fast siste skrue i de nye kjøkkenskapene.

Men, etter snart et år med oppussing i hjemmet har jeg faktisk begynt å få en viss sympati med deltakerne i "Sinnasnekkeren". 11 tonn betong og grus har blitt pigget opp og skuffet ut. Støv har virvlet rundt i huset og funnet gjemmesteder i hver minste lille krok. Sånt kan gå på motet løs selv for den ivrigste oppussingssjel.

Gleden, på den andre siden, er stor nå som prosjektet nærmer seg slutten. Det min mann trodde skulle bli hjemmekontor begynner nemlig å likne en ganske så perfekt systue til mor!
Med stoffene sirlig brettet og god plass til symaskiner, trådsneller og oppskrifter er det bare å sette i gang å sy. Hvem bryr seg vel om at naborommet mangler vegger og gulv en stund til?


For å få god plass til både data- og symaskiner, laget vi arbeidsbordet selv. Føttene er fra IKEA, bordplaten er satt sammen av gulvplanker fra et restaureringsprosjekt og beiset med fargen "drivved" fra Jotun. Den arvede settekassen ble malt sjokkrosa for å veie opp mot mannens sorte, elektroniske duppeditter!