15. mars 2011

Å bære- eller la være?

Før trodde jeg at alle barn sovnet i det man vred om tenningen i bilen eller trillet tur. Mine to små er imidlertid kanskje unntakene som bekrefter regelen. Ikke sover de i bil, og på trilletur nøyer de seg med korte dupper. Står vognen stille, derimot, kan de sove i time etter time!
Da førstemann var få måneder gammel hadde hun en lei tendens til å skrike illsint for å bli tatt opp dersom hun våknet underveis på turen. Det resulterte i en rimelig stresset nybakt mamma!

Med bakgrunn som ergoterapeut var jeg skeptisk til bruk av babybjørn bæresele før barnet hadde utviklet bolkontroll, blant annet som følge av selens utforming med stor belastning på barnets ryggsøyle og begrenset støtte til kropp og hode. Alternative bæreredskap var imidlertid på vei inn på det norske markedet og da jeg ble tipset om muligheten for å bære barnet liggende i et elastisk sjal var både trilleturene og mors samvittighet reddet!

Etterhvert har vi testet ut ulike bæreredskaper, som ringslynge og mei tai. Favoritten er en formsydd bæresele av typen Manduca. Denne kan brukes frem til barnet er ca 4 år, og man kan bære barnet på magen, ryggen eller hoften. Bekjente som har brukt bæremeis til sine barn mente at jeg nok ikke kom til å orke å bære et så stort barn, men jeg har båret eldstemann nesten daglig, spesielt om vinteren når snøen gjør bruk av søskenvogn fryktelig tungt. Jeg bar faktisk også da jeg var høygravid! Jeg er verken spesielt sterk eller sprek, men ettersom barnet sitter tett på ryggen din oppleves vekten annerledes enn når man bærer i en meis. Den ergonomiske utformingen av selen er god og du bærer med hoftene, ikke skuldrene.
Selen tar dessuten lite plass, slik at den enkelt legges i dagstursekken og kan tas frem når junior ikke orker å gå selv. Den inneholder heller ikke deler av metall, dermed slipper du å ta den av på vei gjennom metalldetektoren på flyplassen.

Nora (6 uker) og pappa nyter utsikten mot Gaustatoppen


Noen betraktninger og råd på veien:

Mine forsøk på å finne frem til relevante studier om bæring har vært vanskelig, og det er tydelig at de lærde strides om temaet. En interessant betraktning er imidlertid det faktum at bruk av vogn er et vestlig fenomen, og at bæring i sjal og slynger har lange tradisjoner i både afrikanske og asiatiske land. Jeg har ikke kommet over studier som viser at disse barna har økt hyppighet av rygg og hofteplager, snarere tvert i mot.
Konklusjonen kan kanskje være at sunn fornuft i forhold til hva slags bæreredskap man velger å benytte- og i hvilket omfang man bærer er det viktigste. Sørg også for stillingsforandringer for den lille. En god regel er også at barnet skal sove på ryggen og ligge på magen. 

Like viktig som å bruke fornuft når det gjelder bæring, bruk av vippestol og bilsete, er å huske at barnet ikke skal sitte og leke før det klarer å sette seg opp i sittende stilling selv. Dette skjer vanligvis ikke før de er 9-10 måneder gamle. Selv om barnet har balanse nok til å sitte på gulvet før dette, har det ikke utviklet sterk nok muskulatur til å strekke ryggen, noe som resulterer i at de blir sittende som en potetsekk. Barn som settes opp før de mestrer dette selv kan også velge å komme seg rundt ved å ake på baken fremfor ved å krabbe. Tommelfingeregelen er derfor at når barnet kan sette seg opp selv, er det tid for å sitte når det leker. Mat- og kossituasjoner blir annerledes; som oftest har man da en eller annen grad av ryggstøtte og man sitter ikke like lenge av gangen.

Vil du lese mer om bæring av barn kan nettsidene til tettinntil anbefales!
God bæring!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar